ID-merking er ofte det eneste beviset du som eier har på at dette dyret er ditt. I tillegg er det enkelt å få tak i eier hvis dyret blir funnet av andre og brakt inn til dyreklinikken eller politi/falken. Alle hunder som skal stilles ut eller være med i konkurranser må være ID-merket. Dyret ditt må også være ID-merket hvis du skal ut å reise.

Se Dyreidentitet for mer informasjon.

Mange sykdommer kan gi like symptomer, og en enkelt sykdom gir ikke alltid de samme symptomene. Derfor må man vanligvis ta ulike prøver for å finne ut hva som feiler et sykt dyr.  

I slike tilfeller blir det først foretatt en vanlig klinisk undersøkelse av dyret. Sammen med eiers opplysninger begynner pulsespillet for å finne ut hvilken sykdom det dreier seg. Dette kan tid og vi må ofte ta urinprøver, blodprøver, røntgen, ultralyd osv for å finne ut hva det kan være.

Både Jannicke og Dominika har tilleggsutdannelse i indremedisin gjennom ESAVS kurser.

Vi har godt innarbeidede rutiner og et solid fotfeste i bransjen. Dette sammen med kontinuerlig utvikling gjør oss til en solid samarbeidspartner.

Hvis man ikke vet når eggløsningen har skjedd er det lurt å vente noen dager til, før sikker diagnose kan stilles. Det er ikke mulig å si med sikkerhet hvor mange valper/kattunger som finnes.  

Sykdomstilstander hvor ultralyd er et velegnet hjelpemiddel for å stille riktig diagnose er blant annet hjertelidelser, livmorbetennelse, urinsten, cyster i nyrer eller andre organer, svulster i indre organer (for eksempel lever og milt), gallegangsproblemer og fremmedlegemer i mage/tarm  

EKG brukes også ved overvåking av pasienter i narkose og ved elektrolyttforstyrrelser. Ved klinikken har vi også en HOLTER ekg. 

Dyret går da med EKG i 1 døgn for å finne hjerterytmeforstyrrelser som kommer og går.  

Veterinæren kan ta vevsprøver av slimhinner som sendes til laboratorier for vevsanalyse, dette gjøres ofte ved undersøkelse av mage og tarm. Fra luftrør og lunger tas ofte skylleprøver som sendes til laboratorier for celleundersøkelse og dyrkning av bakterier. Vi kan også finne parasitter på denne måten.

Gastroskopi : undersøkelse av svelg, spiserør, magesekk.Colonoskopi: undersøkelse av bakre del av tykktarm. Bronkoskopi : undersøkelse av strupe, luftrør og lunger. Rhinoskopi : undersøkelse av nesehule.

Dyret får full narkose før undersøkelsen. Det er nødvendig for at pasienten skal ligge helt i ro. Etter undersøkelsen beholder vi pasientene hos oss til de er helt våkne, men de vil som regel kunne reise hjem etter noen få timer. Bortsett fra at dyrene blir litt trøtte etter narkosen er endoskopi en skånsom undersøkelsesmetode som ikke påvirker pasientene nevneverdig.

Ta kontakt med dyrlege hvis det oppdages noe unormalt. I tillegg bør hunder og katter ha en årlig tannsjekk hos veterinær. Hvis tennene ikke pusses daglig hjemme, vil de fleste dyr begynne å få tannstein allerede fra 4-5 års alder. Etter hvert utvikles betennelse i tannkjøttet.

For å kunne undersøke tennene og tannkjøttet grundig må dyret sederes eller legges i en lett narkose. Da vil ikke behandlingen medføre ubehag for dyret. Tennene renses for tannstein, og vi undersøker rundt alle tennene om det er lommer mellom tannkjøtt og tannhalser, noe som lett oppstår når det er betennelse i tannkjøttet. Hvis det ligger tannstein i disse lommene, renses dette. Etter at all tannstein er fjernet blir tennene polert for at emaljen skal bli så glatt som mulig. Da fester ikke tannstein seg så lett igjen. Hvis det er mistanke om problemer rundt tannrøtter, tar vi røntgenbilder for å undersøke dette nærmere.

Laserbehandling virker ved at en laserstråle går gjennom vev uten å ødelegge det. Laseren sender fotoner, pakker med lysenergi, dypt inn i vevet uten å skade det. Fotonene blir absorbert i mitokondriene inne i cellene og fremkaller en kjemisk forandring kalt «foto-bio-modulasjon». Denne lysenergien stimulerer produksjon av ATP i cellen. ATP er energien cellene trenger for å reparere og forynge seg. Svekkede eller skadde celler lager ikke denne energien i optimal hastighet. Økt ATP produksjon fører derfor til økt sårheling og reparasjon.

Laserlyset påføres dyret ved hjelp av et håndstykke som brukes på det aktuelle området. Ved muskel og leddsmerter vil dyret få massasje samtidig som laserlyset virker. Dyret vil kjenne en behagelig og lindrende varme under behandlingen som i de fleste tilfeller bare tar noen minutter.

Ved Stokke Dyreklinikk har vi et eget laboratorium så du kan få svar på mange prøver mens du venter. De analysene vi ikke utfører selv blir sendt til andre laboratorier i Norge, England og Tyskland.

Vi tilbyr blant annet følgende laboratorieundersøkelser:

Tispa undersøkes vaginalt og det tas skjedeutstryk. På grunnlag av disse undersøkelsene prøver vi å estimere når riktig tidspunkt for parring er. For sikker bestmmelse av eggløsning må vi ta en blodprøve for å måle progesteron. Våre veterinærer gjør dette. Prøven analyseres på klinikken og du får svar i løpet av 30 minutter. Blodprøven må tas rundt eller etter eggløsning. Hvis vi vet eggløsningstidspunktet vet vi ganske nøyaktig når tispa skal parres og evt også når valpene blir født. Hunder går drektig i 63 dager +/- 2 dager etter eggløsning.  

 Normalt går både hunder og katter drektig i 63 dager etter eggløsning. For å vite eksakt riktig tidspunkt for paring hos hund og dermed også når fødsel kan forventes må en ta en progesterontest. Dette er en blodprøve som tas rundt eggløsning. Vi utfører som oftest skjedeutstryk i forkant for å vite nærmere når blodprøven kan tas. Våre veterinærer gjør dette. Prøven analyseres på klinikken og du får svar i løpet av 30 minutter.

Hos katter utløses eggløsning ved parring så har man en katt som føres til paring har man bedre oversikt.

Det er ikke lenger smådyrvakt i Vestfold men vi vil strekke oss langt for å hjelpe til ved fødsler. Vi stiller opp etter forhåndsavtale ved fødsel men det er da en forutsetning at vi vet når tispa/hunkatten skal føde. Tispa må derfor ha fått foretatt en nøyaktig progesterontest. Hos katter må vi vite når hunnkatten er parret.

Med dyrt og avansert utstyr og veterinærer med høy kompetanse blir både utredning, diagnostisering og behandling dyrt for eieren, og det er her forsikringen er god å ha.

Husk å ta med forsikringsbeviset ditt ved undersøkelser/operasjoner.

Hvor mye skal dyret forsikres for?

For at dyret ditt skal være godt forsikret, anbefaler vi en veterinærforsikring som dekker minst 45.000 i veterinærutgifter i løpet av et forsikringsår (i tilfelle uhellet virkelig er ute). Det finnes også tilleggsforsikring for å få dekket medisinutgifter, tannbehandling og rehabilitering, og egne forsikringsavtaler for oppdrettere. En livsforsikring som dekker innkjøpsprisen hvis dyret skulle dø, er også vanlig å ha.

• Er hunden veterinærforsikret eller bare livsforsikret?
• Hvor mye er mitt dyr forsikret for?
• Dekker forsikringen flere skader pr år eller er det en totalsum pr år?
• Er det noen begrensninger på min rase?
• Hvor lenge varer forsikringen?
• Hvor lang karenstid er det? (Tiden det tar før forsikringen trer i kraft etter at du har tegnet den)
• Dekker forsikringen kroniske sykdommer (f.eks allergi)?
• Dekker forsikringen arvelige skjulte sykdommer? (eks HD,AD)
• Dekker forsikringen tannbehandling?
• Dekker forsikringen reseptbelagte medisiner?
• Dekker forsikringen rehabilitering?
• Tilbyr forsikringen direkte oppgjør til veterinær?

Husk at hvis du har et kronisk sykt dyr og du bytter forsikringsselskap vil det nye selskapet ikke dekke denne sykdommen.

Vi anbefaler

• Agria Dyreforsikring
• Gjensidige Hund og Katt